Epic, leverandøren av løsningen bak Helseplattformen er den som har oppnådd mest suksess i USA med flere hundre installasjoner. Systemet er tilpasset det amerikanske helsevesenet sitt kompliserte økonomiske oppgjør mellom pasient og forsikringsselskap slik at alt skal registreres og dokumenteres.
Erfaringene er delte, ledelsen ved amerikansks sykehus er fornøyd mens brukerne, særlig legene, har vært svært misfornøyde fordi systemet er tungt å bruke slik at det blir mindre tid til pasienten. Innføring av det samme systemet i Norden har blitt utfordrende.
Innført av Obama
I USA var det president Obama som satt i gang med innføring av elektroniske journaler som en del av en støttepakke for å utvikle økonomien. Etter 10 år og flere hundre milliarder brukt var resultatet noe helt annet enn forventet: Det amerikanske helsevesenet var hverken blitt bedre, sikrere, rimeligere eller mer effektivt.
Barack Obama ville at amerikanske sykehus skulle komme på høyde med moderne sykehus i Europa i bruk av elektroniske journaler. Den store støttepakken ble en gullkantet pakke for leverandørene. Epic, som ble den største leverandøren, kunne velge sine kunder blant de største og mest kjente sykehusene i USA i forvisning om at myndighetene ville dekke det meste av kostnadene.
I Norge og i de andre nordiske landene ble dette kjent som en stor suksess. Tallrike nordiske delegasjoner med helseministre, embedsmenn, politikere, administratorer og helsepersonell reiste på studiebesøk til USA. Selv var jeg med på flere studieturer.
I USA ble vi tatt godt imot. Solfylte California med besøk på vingårder og mottagelser i styrerommene hos store sykehus og teknologiselskaper skapte god stemning i de norske delegasjonene. Kaiser Permanente, en stor privat helsetjeneste som tar vare på deg fra fødsel til død ble modell for samhandlingsreformen. VA (Veterans Affair) som har ansvaret for helsetjenesten til alle som har vært i militæret, eller som har vært brannmenn, ble det nærmeste vi kom et offentlig norsk sykehus.
Ingen fikk snakke negativt
Det ingen av oss som besøkte sykehusene i USA den gang visste, var at alle de store amerikanske leverandørene praktiserte ordninger med klausuler hvor ingen ved sykehusene fikk lov til å uttale seg negativt om systemet. Først mange år senere etter sterkt press fra den amerikanske legeforeningen ble denne ordningen avskaffet.
Tilsynelatende fungerte alt bra ved de amerikanske sykehusene. Sykehusene fikk ordnet det økonomiske oppgjøret og sikret inntektene samtidig som leverandørene tjente penger. Epic bygde seg et eventyrlig hovedkvarter i Wisconsin og nordmenn som ble tatt med dit lot seg begeistre av det de fikk se.
I årene som fulgte ble det klart at alle de nordiske land var i noenlunde samme situasjon hvor de skulle skifte ut og få nye journalløsninger både i sykehus og i kommuner. De nordiske landene med sin 25 millioner innbyggere, stabile samfunnsforhold, betalingsvillighet og digital utbredelse ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra 2 av de store amerikanske leverandørene, Cerner og Epic.
Men medaljen hadde en bakside. Mange år etter at Barak Obamas støttepakke var brukt opp og Obama gått av som president sa han selv i et tv-intervju at innføringen av elektroniske journaler ved amerikanske sykehus var noe av det som hadde skuffet han mest. Andre hevdet at det hadde blitt en katastrofe. Innføringen av elektroniske journalsystemer i USA ble lite vellykket. Nordmenn på studiebesøk hadde heller ikke sett svakhetene:
Systemene var spesialtilpasset helsevesenet i USA: I for liten grad så vi at de amerikanske systemene i for stor grad var spesialtilpasset det amerikanske helsevesenet med sitt kompliserte økonomiske oppgjør mellom sykehus, pasient og forsikringsselskap hvor betalingsvilligheten avgjør hvilken behandling du får.
Innlåsing i siloer: Leverandørene låste brukerne inn i sine egne siloer. Det ble fortsatt vanskelig å utveksle helsedata med andre enn de som brukte det samme systemet.
Lite brukervennlige løsninger: Brukergrensesnittene var blitt så kompliserte at løsningene ble dysfunksjonelle for brukerne. I USA måtte de gå til det skritt å opprette egne profesjoner, populært kalt «klikkerne» som skulle ta seg av registreringen og klikkingen i de kompliserte systemene.
Gikk fra papir til data: Norske fastleger var blant de første i verden som begynte med elektroniske journaler. Norske sykehus var tidlig ute med pasientadministrative systemer, digitale røntgensystemer og journalsystemer. De fleste amerikanske sykehus gikk fra papir til data og naturligvis ønsket ingen å gå tilbake.
Fikk kritikk
I amerikansk presse kom det flere viktige artikler som forklarte hva som hadde gått galt:
Death By 1,000 Clicks: Where Electronic Health Records Went Wrong forteller historien om at de elektroniske journalsystemene ikke har gjort helsevesenet i USA bedre.
We’ve Spent Billions to Fix Our Medical Records, and They’re Still a Mess. Here’s Why. Digitizing America’s medical records was supposed to help patients and save money. Why hasn’t that happened? Forteller historien om manglende interoperabilitet mellom ulike systemer
I Norge var begeistringen for de amerikanske systemene blitt så stor at kravspesifikasjonen både for Helseplattformen i HMN og senere Akson i det nasjonale journalprosjektet ble utformet slik at ingen norske leverandører kunne levere tilbud.
I USA førte den sterke kritikken mot EPJ-leverandørene til at myndigheten måtte innføre nye lover og bestemmelser som tvinger leverandørene til å lage interoperable løsninger som snakker sammen med andre leverandører. Først i disse dager begynner det amerikanske lovverket å få virkning, men dysfunksjonaliteten i brukergrensesnittene vil det enda ta svært lang tid å løse.
Kaotisk i Danmark
I Danmark valgte hovedstadsregionen og region Sjælland Epic til å levere Sundhedsplatformen. Innføringen ble så kaotisk at den danske Riksrevisjonen satte i gang en kritisk granskning. Også den amerikanske avisen Politico sendte sin beste journalist til Danmark for å finne ut av saken. I sin artikkel Lost in translation: Epic goes to Denmark forklarer han problemene med at det er så store forskjeller mellom helsevesenet i Danmark og i USA at det vil være tilnærmet umulig å få et amerikansk system til å fungere godt i Norden.
Sju år etter innføringen er det fortsatt problemer:
Redusert effektivitet på sykehusene
Økte kostnader til feilretting og forbedring samt til vedlikehold og drift
Lite fornøyde brukere, særlig er legene lite fornøyde med løsningen
Det er en pågående aksjon i Danmark for å få Sundhedsplatformen skiftet ut med et felles dansk system som dekker hele landet. Nå har de fått forhåpninger om at den nye regjeringen i Danmark vil bidra til det.
Økte kostnader i Finland
Finland fikk Apotti fra Epic i Hovedstadsregionen for fire år siden. Siden oppstarten er kostnadene er nesten doblet, men det paradoksale er at brukerne er blitt mindre forøyde dess mer penger som er blitt brukt på å forbedre produktet. Den siste brukerundersøkelsen blant 4700 helsepersonell som bruker løsningen ga en katastrofal dårlig tilbakemelding.
660 leger skrev i 2022 under på et brev til de finske helsetilsynsmyndighetene der de ber om at Apotti blir erstattet med et system som fungerer bedre. I en nylig publisert forskningsartikkel i International Journal of Medical Informatics kan vi lese at i Finland er det bare 4,7 % av legene og 7,3 % av sykepleierne som synes at Apotti bidrar til bedre kvalitet på helsetjenestene.
Midt-Finland med sykehus og kommuner valgte en annen amerikansk leverandør, men da de fikk problemene og kostnadstallene på bordet for løsningen i hovedstaden så ble denne kontrakten kansellert i 2022.
Få gevinster
Epic setter tidlig en Go-Live og problemene etter innføring defineres som optimalisering, som det må store ressurser med økte kostnader og tidsforbruk til for å rette opp i. Gevinster finnes det liten eller ingen vitenskapelig dokumentasjon på.
Det er enkelte som prøver å legge skylden for at Helseplattformen ikke fungerer over på leger og helsepersonell, og sier de må trene mer og lære seg å bruke systemet bedre. Det løser ikke det grunnleggende problemet. Problemet er at Helseplattformen har valgt et system som er utviklet for et annet helsevesen og som det er logiske problemer med å få til å fungere hos oss. «De som kjøper Epic», sier Karim Keshavjee med 20 års erfaring fra helsepolitikk ved Universitetet i Toronto, «det er ledelsen fordi det viktigste er blitt å kunne rapportere om økonomien. Det er ingen fra myndighetene som bryr seg om hvor godt du tok vare på den enkelte personen.»
Men til sist så handler det også om å ta vare på menneskene som jobber i helsevesenet. Helsevesenet blir under sterkt press i framtiden med ressursmangel på både personell og midler. Da er det ledelsenes plikt å gi helsepersonell verktøy som støtter arbeidsprosessene på en god måte, og skjuler kompleksiteten bak systemet slik at helsepersonell kan gjøre en best mulig jobb ift pasienten.