Første økonomiske kvartalsrapport 2024 for Verdal kommune foreligger.

Det er som vanlig ikke lystelig lesning, faktisk hakket verre enn vi har vært vant til de siste årene.

Opposisjonen med Verdal Arbeiderparti i bresjen er på krigsstien, også det ganske forutsigbart. Hadde bare styringspartiene lagt ned Leksdal skole synes det som om alle økonomiske problemer hadde vært løst. 35 millioner kroner er sløst bort på å beholde Leksdal skole, ifølge Reitan, Sagvold og Iversen. At flertallet har valgt å beholde denne skolen ser ut til å gnage enkelte i Verdal Ap mer enn godt er. For i rask rekkefølge er disse pengene foreslått brukt til å finansiere rus- og psykiatritjenesten, frisklivssentralen, ti sengeplasser for eldre og nødvendig materiell til skolene.  Det ser ut som vi må minne Verdal Ap om at en skole bare kan legges ned en gang, og at også kommunale penger kan brukes bare en gang…

Siden 2017 er tre grendeskoler lagt ned, og jeg antar at omtrent samme innsparing er realisert ved de skolene – altså vel 100 millioner kroner totalt. Spørsmålet er da om disse nedleggelsene har gitt ønska effekt? Hovedargumentet for å legge ned skolene var økonomisk, de gjenværende skolene skulle få bedre økonomiske betingelser. Det har ikke slått til, den økonomiske situasjonen har derimot blitt så alvorlig for oppvekst at diskusjonen går på hvilke lovpålagte oppgaver kommunen skal droppe, ikke hvordan lovpålagte oppgaver skal løses.

Parallelt med strukturrasjonaliseringen og en stadig mer desperat økonomisk situasjon, har det meste gått skeis i skolen: Mobbing av lærere og elever øker, voldsbruken øker, det gjøres mer hærverk, ungene skulker, de ansatte blir syke og noen sier opp. Det eneste det blir mindre av er vel trivsel og læring; mange elever går ut av grunnskolen uten å beherske lese- og skrivekunsten. Kort sagt; det er krise i skolen, krise i rask og god vekst. Verdt å merke seg er at nabokommunene våre har ført samme politikk – med samme resultat.

Albert Einstein mente at vi kan ikke løse problemene våre med samme tankegang som vi brukte da vi skapte dem. Kommunen skulle løse problemene med å ha større og færre skoler. Nå går altså utviklinga - som vi ser - feil vei, og resepten fra Verdal Ap er mer av det samme – legg ned flere skoler, legg ned Leksdal skole straks og med en gang, det løser alt! Virkelig?

Det som gjør denne strategien ekstra håpløs er at den eneste skolen i Verdal hvor håpløshetsbeskrivelsen ovenfor ikke stemmer er, ja nettopp; ved Leksdal skole. Det forteller meg at en liten og trygg lokalskole med god voksentetthet ikke er problemet, men at den kanskje peker en retning ut av problemene. Og nei, faktisk ikke; dette trenger ikke koste skjorta. Vi kan bare se på montessoriskolene både i Verdal og nabokommunene. De drives like bra som Leksdal skole, og viktigste suksessfaktor er høy voksentetthet (kombinert med en uovertruffen pedagogikk). Dessuten går disse skolene så det griner økonomisk sett, men de bruker ressursene på lærere, ikke på administrasjon.

Vi har ikke råd til å fortsette en skolepolitikk som gir oss stadig mer utenforskap, flere skoletapere, flere skolevegrere. Dette vil i sin tur gi oss flere som havner på utsida av samfunnet og flere uføre. De menneskelige og økonomiske konsekvensene av dette er ufattelige og fullstendig uakseptable.